¡Hasta la victoria siempre!

fredag 23. desember 2011

Julenissen!

Det ringte på døren min forrige fredags ettermiddag. Jeg var igang med å avslutte siste arbeidsdag før helgen, og var mer opptatt av å få ferdig en e-post enn å åpne døren. Det var jo bare en selger uansett. Men denne selgeren ga seg ikke. Etter flere ring måtte jeg ta pause fra e-postskrivingen for å sjekke hvem det var. Som standard prosedyre måtte jeg først se i kikkehullet. Døren skal ikke åpnes for hvem som helst når man bor i en fremmed by. Utenfor var det svart som natten, og det eneste jeg så var konturen av en person med et blinkende hode og en sekk i hånden. Hva var dette, da? Iallfall ikke en selger. Kanskje det var styreformannen i blokken som kom med en julehilsen? Eller eiendomsmegleren rett rundt hjørnet? Jeg måtte åpne. Og hva så jeg der?

JULENISSEN!!!

Aldri har jeg blitt mer overrumplet. Dette hadde jeg så absolutt ikke forventet å plutselig finne utenfor døren min. En sprell levende julenisse! Så gøy!

Julenissen hadde ikke bare kommet for å avlevere pakkene han hadde i sekken. Noen dager i varmen før turen gikk til det kalde nord var ikke å forakte. Selv ikke for julenissen som er vant med kulde og snø.

Det viste seg at julenissen var skikkelig raus. Vi var på shopping, og jeg fikk både nye, lekre møbler og nyttig inventar. Utenom noen kaffipauser og litt tapas på byen gikk det i ett fra morgen til kveld. Julenissen, han kan alt. Elektrikker, rørlegger, byggmester, montør. You name it. Det er ikke en ting han ikke fikser.


Komfyren som hadde tatt kvelden ble skrudd opp, og etter litt sjekking var det ikke lenge før den sveiv som en klokke. Og det helt uten klokken, som var blitt koblet fra. Da gjorde det ingenting om det røde skrujernet ble glemt inni komfyren, og ikke funnet igjen før ett par dager senere. Etter å ha saumfart høyt og lavt i hele leiligheten, var det det eneste stedet skrujernet kunne ligge. Vi lo så tårene trillet da vi fant det på toppen av isolasjonen under dekselet. Den røde signalfargen slo mot oss og det var helt umulig å ikke se. Om årsaken var at brillene var av, den gode rødvinen til tapasen eller den sene nattetimen monteringen ble utført, vil forbli en gåte.


Leiligheten har blitt lys og fin med taklamper her og der. Nå kan jeg faktisk se når jeg støvsuger gang og entré. Og soverommet, det har fått en lekker kommode, matchende nattbord og speil på veggen. Nå mangler det bare litt ny maling, så har jeg enda et rom ferdig. Det blir kosen min i romjulen.

  
Julenissen har det travelt før jul, og på tirsdag måtte han dra nordover. Der venter andre snille jenter og gutter spent på hva nissen har funnet på i år. Det var litt vemodig da han dro, for det var så koselig å ha han på besøk. Men fortsetter jeg å være snill pike, regner jeg med han stikker innom neste år også.
   

Ingen kommentarer: