¡Hasta la victoria siempre!

torsdag 27. januar 2011

Kokkelering

For noen uker tilbake prøvde jeg desperat å få tak i mor. Jeg hadde fått et innfall om å lage frokostblanding fra bunnen av, og husket at hun spiste noe som iallfall lignet på hjemmelaget frokostblanding en gang jeg var på besøk.

Jeg har, som tidligere blogget, fått sukkerangst, og dette var en av ideene til sunnere mat.

Ikke overraskende tok hun ikke mobilen. Jeg prøvde hjemmetelefonen, men ingen svar der heller. Siste utvei var far. Han svarer alltid. Alltid = alle ganger jeg ringer, utenom når han har sovnet i godstolen. Da hadde han nok ikke våknet om en bombe eksplodere utenfor en gang.

Dette er ikke far, men Johan Olav Koss. De er prikk like.

Far lå ikke å sov, og svarte på mitt desperate anrop. Mor var ikke med han, og han hadde liten peiling på hvordan man laget frokostblandinger. Men jeg hadde flaks. Søstera mi satt ved siden av. Hun er flink til kokkelering, hun.

Jeg skal innrømme at jeg er litt misunnelig på hennes kokekunster. Hver gang jeg er på besøk disker hun opp med de mest fantastiske retter. Jeg, som alltid må ha en liten rest av maten liggende igjen på tallerkenen, spiser opp alt og har aller mest lyst til å slikke den ren i tillegg.

Jeg er flink til så mangt, men på kjøkkenet har jeg mye å ta igjen. Etter flere år med samboere som elsket å lage mat til meg, var jeg blitt bortskjemt og nokså rusten når jeg igjen skulle klare meg selv.

I løpet av tiden i Mexico brukte jeg komfyren en gang på 2 år, og da holdt hele leiligheten på å gå i lufta. Jeg hadde åpnet for gassen og drømte meg bort. Da jeg etter en stund oppdaget at vannet var like kaldt, kom jeg på at jeg måtte antenne komfyren med fyrstikk..... POFF!!! Jeg overlevde, og det samme gjorde leiligheten.

Da jeg kom hjem til Norge skulle jeg være med søstera mi å bake. Jeg helte gjæren i kokende melk. Hva, skal den være lunken? Det hadde jeg helt glemt fra mine glansdager i keiteringen, som jeg hadde i valgfag i 8. klasse.

Som liten klarte jeg iallfall å spidde min egen pølse

Men det var altså frokostblandingen jeg skulle fortelle om, og jeg hadde søstera mi på tråden.

Hjemmelaget frokostblanding? Er det ikke bare til å putte litt av hvert sammen i en skål  og spise det, da? Svarte hun. Joooo, men her på internett står det at jeg må riste gryn, nøtter, frø og sånt i ovnen. Jeg hadde selvfølgelig googlet igjen.

Risting i ovnen visste ikke søstera mi noe om. Jeg ble overlatt til meg selv og alle oppskriftene jeg hadde googlet frem. Ettersom jeg ville bruke frø og korn jeg allerede hadde liggende i skapet, var det ingen som helt matchet. Så da var det vel bare til å prøve seg frem?

Hvorfor kvitrer jeg ikke som en undulat, men som en forbasket kråke, når jeg spiser så mye frø?

Jeg puttet masse frø, mandler og havregryn i en stor panne på kokeplaten. Helte soyaolje og litt honning i. Ristet det under stadig omrøring, til det var lysebrunt, og tømte det over i en kasserolle. Til slutt blandet jeg i kokosmasse, rosiner og tørkede aprikoser opphakket i små biter. Som en siste finisj, strødde jeg i 1 teskje kanel.

Og resultatet? Den mest smakfulle frokostblandingen jeg noen gang har spist. Herregud, så godt!

Veros hjemmelagede frokostblanding - Herregud så god, og helt uten sukker!

Nå er jeg totalt hekta og spiser minst en skål til dagen. Og jeg putter i forskjellige tørkede frukter for hver gang jeg lager ny ladning, for å få litt forskjellige smaksvarianter.


Til dere som har lyst å prøve selv, her er oppskriften min:

2 kopper lettkokte havregryn
1 dl solsikkefrø
1/2 dl sesamfrø
1/4 dl linfrø
1/2 dl havrekli
1 dl grovhakkede mandler
1 dl kokosmasse
1 kopp rosiner
1 kopp tørkede aprikoser
4 ss soyaolje
2 ss mild honning. Både Akasie- og Sommerhonning funker.
1 ts kanel

Forslag til andre tørkede frukter som kan puttes i er tranebær og dadler. Jeg prøvde med tranebær forleden dag, og det var snadder.

Lykke til!
 

Ingen kommentarer: