¡Hasta la victoria siempre!

mandag 31. januar 2011

You wanna come to my hotel?

I helga har jeg hatt besøk av mine fantastiske nevøer på 8 og 11 år. Flottere gutter finnes ikke på denne jord. Og disse guttene lærer tante mange kjekke ting. Denne gangen ble jeg introdusert til Habbo Hotel. Det er visst det store innen online dataspill for tiden. Ikke bare ble jeg nødt til å kjøre Stavanger rundt på jakt etter et sted hvor guttene kunne kjøpe seg Habbomynter, jeg måtte jo få mitt eget rom på hotellet også. Nå gjenstår det å se om det blir en ivrig Habbospiller av meg, som sløser bort pengene på et luksuriøst hotelliv.

Hvordan har livet mitt vært i Habboverden i dag?


Dette er meg og rommet mitt. 
Jeg sitter og slapper av på gratiskrakken jeg fikk når jeg sjekket inn på hotellet i går.


Plutselig fikk jeg en gave. Yay! Jeg elsker jo gaver!
Jeg gikk bort og prøvde å lure oppi den, men den lot seg ikke åpne.
Åh! Jeg er så nysgjerrig på hva som er i den pakken.

Etter en stund kjedet jeg meg på rommet mitt, og bestemte meg for å besøke nevøen min.


Jeg ruslet bort til rommet hans, men han var ikke der. Se så mange flotte ting han har. Og jeg kan se at han har ryddet rommet sitt siden i går. Da var det helt kaos der inne. Flinke gutten til tante!


Jeg fikk lyst til å prøvesitte grisestolen hans. Den er kul.


Mens jeg satt der i grisestolen, var det plutselig en dude som stod i døren og kikket inn. Jeg tror han ble litt forfjamset av å se meg sittende i grisestolen, for det var ikke lenge før han var borte vekk igjen. Uten å si hei til meg. Litt snurt ble jeg, siden jeg var veldig selskapssyk og kunne godt tenke meg å slå i hel litt tid sammen med en mystisk fyr på Habbo Hotel.


Jeg prøvesatt i grisestolen litt til, i håp om at den mystiske duden skulle komme tilbake.


Ingen dukket opp og til slutt ga jeg opp. Jeg gikk tilbake til rommet mitt.
Der forsøkte jeg desperat å åpne den gåtefulle gaven.


JA! Jeg fikk det til! Og hva fant jeg? Et partyantrekk!
Hei alle sammen, se hvor lekker jeg har blitt!


Jeg var klar til å ta kvelden med storm.
Nå gjaldt det å finne ut hvor på hotellet det var party på gang.


Jeg fant et party og ringte på dørklokken.


Og vips, jeg var på fest! Men jeg følte meg litt utenfor.
Hadde liksom bommet på partyantrekket, og skjønte meg ikke helt på samtaleemnet deres.

Men det var flere rom med party, så det var bare til å prøve videre.


På neste rom ble jeg møtt av noen treningsfriker. Det var vel heller ikke helt det jeg hadde håpet på. De hadde utrolig dårlig musikk også, og prøvde desperat å finne ut hvordan de kunne bytte sang. Treningsfriken som het jonatan?123 spurte meg om og om igjen hkordan skiftar mann sang¨'.

Ikke visste jeg, og gikk videre.

Ooh-lala!


Jeg traff en partylysten Habbogangster!


Ser han ikke litt latinsk ut også? I like!

Let the party begin!


torsdag 27. januar 2011

Kokkelering

For noen uker tilbake prøvde jeg desperat å få tak i mor. Jeg hadde fått et innfall om å lage frokostblanding fra bunnen av, og husket at hun spiste noe som iallfall lignet på hjemmelaget frokostblanding en gang jeg var på besøk.

Jeg har, som tidligere blogget, fått sukkerangst, og dette var en av ideene til sunnere mat.

Ikke overraskende tok hun ikke mobilen. Jeg prøvde hjemmetelefonen, men ingen svar der heller. Siste utvei var far. Han svarer alltid. Alltid = alle ganger jeg ringer, utenom når han har sovnet i godstolen. Da hadde han nok ikke våknet om en bombe eksplodere utenfor en gang.

Dette er ikke far, men Johan Olav Koss. De er prikk like.

Far lå ikke å sov, og svarte på mitt desperate anrop. Mor var ikke med han, og han hadde liten peiling på hvordan man laget frokostblandinger. Men jeg hadde flaks. Søstera mi satt ved siden av. Hun er flink til kokkelering, hun.

Jeg skal innrømme at jeg er litt misunnelig på hennes kokekunster. Hver gang jeg er på besøk disker hun opp med de mest fantastiske retter. Jeg, som alltid må ha en liten rest av maten liggende igjen på tallerkenen, spiser opp alt og har aller mest lyst til å slikke den ren i tillegg.

Jeg er flink til så mangt, men på kjøkkenet har jeg mye å ta igjen. Etter flere år med samboere som elsket å lage mat til meg, var jeg blitt bortskjemt og nokså rusten når jeg igjen skulle klare meg selv.

I løpet av tiden i Mexico brukte jeg komfyren en gang på 2 år, og da holdt hele leiligheten på å gå i lufta. Jeg hadde åpnet for gassen og drømte meg bort. Da jeg etter en stund oppdaget at vannet var like kaldt, kom jeg på at jeg måtte antenne komfyren med fyrstikk..... POFF!!! Jeg overlevde, og det samme gjorde leiligheten.

Da jeg kom hjem til Norge skulle jeg være med søstera mi å bake. Jeg helte gjæren i kokende melk. Hva, skal den være lunken? Det hadde jeg helt glemt fra mine glansdager i keiteringen, som jeg hadde i valgfag i 8. klasse.

Som liten klarte jeg iallfall å spidde min egen pølse

Men det var altså frokostblandingen jeg skulle fortelle om, og jeg hadde søstera mi på tråden.

Hjemmelaget frokostblanding? Er det ikke bare til å putte litt av hvert sammen i en skål  og spise det, da? Svarte hun. Joooo, men her på internett står det at jeg må riste gryn, nøtter, frø og sånt i ovnen. Jeg hadde selvfølgelig googlet igjen.

Risting i ovnen visste ikke søstera mi noe om. Jeg ble overlatt til meg selv og alle oppskriftene jeg hadde googlet frem. Ettersom jeg ville bruke frø og korn jeg allerede hadde liggende i skapet, var det ingen som helt matchet. Så da var det vel bare til å prøve seg frem?

Hvorfor kvitrer jeg ikke som en undulat, men som en forbasket kråke, når jeg spiser så mye frø?

Jeg puttet masse frø, mandler og havregryn i en stor panne på kokeplaten. Helte soyaolje og litt honning i. Ristet det under stadig omrøring, til det var lysebrunt, og tømte det over i en kasserolle. Til slutt blandet jeg i kokosmasse, rosiner og tørkede aprikoser opphakket i små biter. Som en siste finisj, strødde jeg i 1 teskje kanel.

Og resultatet? Den mest smakfulle frokostblandingen jeg noen gang har spist. Herregud, så godt!

Veros hjemmelagede frokostblanding - Herregud så god, og helt uten sukker!

Nå er jeg totalt hekta og spiser minst en skål til dagen. Og jeg putter i forskjellige tørkede frukter for hver gang jeg lager ny ladning, for å få litt forskjellige smaksvarianter.


Til dere som har lyst å prøve selv, her er oppskriften min:

2 kopper lettkokte havregryn
1 dl solsikkefrø
1/2 dl sesamfrø
1/4 dl linfrø
1/2 dl havrekli
1 dl grovhakkede mandler
1 dl kokosmasse
1 kopp rosiner
1 kopp tørkede aprikoser
4 ss soyaolje
2 ss mild honning. Både Akasie- og Sommerhonning funker.
1 ts kanel

Forslag til andre tørkede frukter som kan puttes i er tranebær og dadler. Jeg prøvde med tranebær forleden dag, og det var snadder.

Lykke til!
 

søndag 23. januar 2011

I love you, Gael!

Jeg er dønn lykkelig for tiden, og under gårsdagen toppet det seg helt. Jeg er omringet av gode mennesker som virkelig bryr seg om meg. Jeg er så glad og blir nesten rørt til tårer når jeg tenker på hvor heldig jeg er.

Lørdagen startet fredelig med god frokost, Starbuckskaffe og hekling. Skiskytingen fikk jeg selvfølgelig med meg, selv om resultatene ikke var å skryte av. Spennende var det jo, uansett.

Jeg var invitert til to latinske kamerater for å spise ekte meksikansk mat. Han ene er meksikaner og hadde nettopp vært en tur i hjemlandet sitt. Tilbake til Norge hadde han tatt med seg utallige delikatesser som er umulig å oppdrive utenfor de meksikanske landegrenser.

Åh, som jeg gledet meg! Jeg hadde ikke spist ekte meksikansk mat på mange, mange år.

På vei ut dørene tittet jeg oppi postkassen. Og hva fant jeg der? Pakke fra eksen i England! Yay! Jeg elsker å overraske andre med gaver i tide og utide, men ingenting slår gleden av å få gaver selv. Jeg var helt i ekstase. I bilen rev jeg opp pakken og kunne henrykt se at jeg hadde fått tilsendt et lekkert etui til iPhonen og en meksikansk film med Gael García Bernal i hovedrollen.

Britisk med et feminint tøtsj

Meksikansk film: Rudo & Cursi

Gael Garcia Bernal
Dån!

Jeg blir forvandlet til en rødmende, forelska tenåringsjente når jeg ser filmene hans, og er gal nok til å kunne finne på å tapetsere hele soverommet med plakater av han.


Gael kommer fra Mexicos nest største by, Guadalajara. Da jeg bodde i Mexico hørte jeg rykter om at det florerte av menn som Gael i Guadalajara. Det var ingen tvil om at jeg måtte til Guadalajara etter å ha hørt dette. Jeg tok sekken på ryggen og dro lykkelig ut på eventyr. Etter noen dager på jakt etter min Gael måtte jeg innse at jeg var blitt lurt. Guadalajara var en drittby, og jeg satte meg furten på bussen tilbake til Mexico City.


Typisk diggemusikk i Veros bil


Etter å ha digget meg gjennom låtene Lighter og Freaky like me, som er vanskelig å unngå hvis du hører på P5, var jeg fremme hos mine latinske venner. Der ble jeg møtt med et gavedryss fra Mexico.

Leskedrikken Jamaica

Paletas de Cajeta quemada

Jeg spiser jo ikke snop lenger, men ingen regel uten unntak. Meksikansk snop skal nytes!

Camotes fra Puebla

Til middag hadde meksikaneren tilberedt mole. MOLE!!! Det er bare så typisk meksikansk, og jeg har ikke smakt det på over 7 år. Det ser skikkelig guffent ut, men for en smak. ¡Riquisimo!

Mole con pollo, frijoles y arroz

Tenk å kunne sitte rundt bordet sammen med latinske venner, nyte meksikansk mat, snakke spansk og lytte til latinsk musikk.

For et herlig liv jeg har.

Lengselen tilbake til Latin Amerika har selvfølgelig blitt kraftig forsterket etter denne middagen, men det tar jeg med knusende ro. De neste brikkene i livets puslespill begynner å falle på plass. Hvis det går som planlagt, vil jeg i løpet av året ta en tur tilbake til der jeg føler jeg hører hjemme, og nyte glade dager sammen med herlige mennesker.

Og kanskje... kanskje finner jeg der min Gael...

Som en perfekt avslutning på lørdagskvelden, dro jeg til Stavanger sentrum for å møte to gode kompiser på Bacchus. En time med god samtale, hvor jeg for det meste tøyt om livet og drømmene mine og de lyttet og oppmuntret meg til å realisere dem, før vi gikk på kino og så Varg Veum: Svarte får. Kjekk, norsk film som resulterte i at vi alle hadde lyst å dra hjem til mor og far og sove der, i stedet for å dra til hvert vårt tomme, skumle hjem.

Og jeg fikk en ny idé til en krimbok, som jeg kanskje kommer til å arbeide videre med.

tirsdag 18. januar 2011

Sukkerangst

Jeg har blitt grepet av sukkerangsten.

Leste en artikkel om hva sukkeret kan gjøre med meg. Der stod det at høyt sukkerinntak blant annet kan føre til at huden eldes raskere. Hjelp! Jeg vil ikke bli en rynkete, gammel tante!

Derfor er jeg nå i full gang med å iverksette tiltak som skal hjelpe til med å holde meg ung og vakker herfra og til evigheten.

Tiltak nr. 1:
Snop er fy-fy! Jeg kan stolt fortelle at jeg har holdt meg snopefri siden i fjor.

Tiltak nr. 2:
Gjør det selv! Mat jeg vanligvis kjøper ferdig i butikken, lager jeg nå selv.

Mmmm, nybakte grove rundstykker

Tiltak nr. 3:
Ut med brus, inn med jus! I stedet for mitt daglige Colaglass, presser jeg meg en smakfull jus proppet med vitaminer.

Før:
Gulrot-, appelsin-, klementin-, grapefrukt-, eple- og ingefærbiter

Etter: 
5 dl herlig jus

Kan jeg gjøre noe for å redusere rynkene jeg allerede har også, mon tro? Fortsettelse følger....

tirsdag 11. januar 2011

Tango

Señorita Veros venstre tangofot

Da er jeg klar for sensuell, forførende og lidenskapelig dans og musikk hver onsdag kveld fremover. Gleder meg!

Målet er å bli flink nok til å kunne danse meg gjennom 3 uker i Argentina i sommer. Argentina er et land jeg har hatt lyst til å besøke i en årrekke, men drømmen har alltid vært å danse tango gatelangs i Buenos Aires. Endelig er tiden kommet for å gjøre drøm om til virkelighet.

For andre som ønsker å bli med å danse, her finner dere informasjon: Dansekurs i Stavanger

Avslutter med litt tangomusikk fra en av mine latinske favoritter; Gotan Project.

Gotan Project - Una musica brutal

søndag 9. januar 2011

Vero prøver lykken

Startet dagen med å gradvis livne til under den store, varme, doble gåsedundyna jeg fikk til jul. Det er søndag og jeg kunne ligge i senga mi så lenge jeg orket. Og det er jeg veldig flink til. Det er deilig å ligge i senga og nyte stillheten, uten å bli forstyrret. Hos meg er det ingen skrikerunge eller snorkende mann ved min side. Bare meg og stillheten og en stor, varm, dobbel gåsedundyne. 

Når jeg var klar til å gripe dagen, tuslet jeg inn i stuen og videre til kjøkkenet for å brygge meg herlig kaffe med bønner kjøpt på Starbuckskaféen på Arlanda.


Jeg gleder meg til Starbucks kommer til Norge. Kaffe on the go fra Narvesen er liksom ikke helt det samme. Har Starbucks planer om å etablere seg i Norge? Det må jeg finne ut av. 

Morgenkaffen er klar til å nytes

Ingen skiskyting på TV før kl. 15:25. Jeg trykket på powerknappen til Dellaptoppen min med en 10,2" skjerm, for å sjekke ut hva som skjer i Cyberspace. Hva gjør jeg med en 10,2" skjerm? En seriøs blogger som meg må vel kunne skryte på seg noe bedre enn det? Jo, faktisk! Jeg har en lekker iMac med 24" skjerm som kosta meg 16.309 kroner. Men den er ikke samarbeidsvillig for tiden, og etter iherdige forsøk på å blidgjøre den har jeg nesten gitt opp.

Jeg er flink med PCer. Det sa søstera mi høyt minst 4 ganger i går, da jeg var på besøk hos henne og holdt et foredrag om cookies, antivirusprogrammet Avira og defragmentering av harddisken. Men PC er PC og Mac er Mac. Og jeg har liten erfaring med troubleshooting av Macer. Jeg må bli flinkere til det. Nå venter jeg på at min gode venn og Epleekspert skal stikke innom en av de neste dagene og lære meg noen triks. Forhåpentligvis fikser han alle mine Epleproblemer.

Startsiden min på Dellen er Google. Og hva finner jeg der? Jo, en "Jeg prøver lykken"-knapp.


Ha! Google-søk eller Jeg prøver lykken. Valget var enkelt. Jeg skulle prøve lykken! Plutselig ble denne søndagen veldig spennende.

Så kom dilemmaet. Hva skulle jeg prøve lykken på?

Det første jeg tenkte var at en singel, barnløs kvinne som meg burde forsøke å få tak i en lekker hunk. En snill, lekker hunk selvfølgelig. Hunken være snill. I tillegg til intelligent, morsom, spontan, kreativ, kjekk, respektere meg, gi meg frihet og være latinsk, kanskje? Iallfall kunne snakke spansk, eller være villig til å lære seg det. Italiensk går til nøds. Og han må like paella.

Men så kom jeg på at jeg lå i senga under den varme, doble gåsedundyna for en liten halvtime siden og syntes det var deilig å nyte stillheten uten en snorkende mann ved min side.

Tankene fløy videre og ideene var mange. Da slo det meg. Hver bursdag og hver jul de siste 15 årene har det stått på toppen av ønskelista mi. En rød Jaguar. Veteran. Tenk å cruise rundt i Stavanger by med de sebramønstrede solbrillene mine i en rød Jaguar.

Señorita Vero med sebramønstrede solbriller

+

En rød Jaguar

=

LYKKE

Jeg trykket på "Jeg prøver lykken"-knappen, skrev Gratis rød Jaguar i søkefeltet og trykket Enter.

Resultatet ble:


lørdag 8. januar 2011

Tøffelhelt(inne)

De siste par månedene har jeg vært veldig flink til å lage tøfler. Kaldt vær og is på fortau og stier har gjort det vanskelig for løping og turgåing. Det har derfor blitt litt ekstra sofasitting i vinter. For å føle jeg gjør noe nyttig mens jeg sitter der og ser på alle mulige krimserier, har hekling og strikking vært gode aktiviteter.

Tøfler var dermed temaet som gikk igjen i fjorårets julegaver. Det vandrer nå flere lykkelige kvinner og menn med varme føtter rundt om i verden. Jeg har selvfølgelig laget en drøss til meg selv også, i alle regnbuens farger.

Mest av alt liker jeg å hekle ballerinatøfler. Som oftest tover jeg dem. Etter toving pimper jeg dem opp med knapper og filtblomster. Oppskriften er enkel, og det tar ikke så mange timene å lage ett par. Denne websiden gir deg en steg for steg beskrivelse over hvordan du lager dem: Mary Jane Slippers.
Jeg bruker denne oppskriften som et utgangspunkt, men legger til noen stavmasker og rader når jeg vil lage dem litt større. Garnet jeg bruker er Safir, som egner seg godt til toving.

Her er noen skrytebilder av ballerinatøfler jeg har laget:

 Søte rosa ballerinatøfler til meg selv

Disse befinner seg nå i Japan

Kom over en kul knapp og måtte lage tøfler som matchet

Julegave til mor

Less is more

onsdag 5. januar 2011

Intro

Da har jeg bestemt meg for å starte å blogge igjen, etter flere års pause. Cyberspace gjør meg yr, men Facebook er litt yesterday og begynner å bli kjedelig. Jeg trenger noe nytt og spennende. I tillegg har jeg fått meg speilrefleks. Nå går jeg med Nikonkameraet dinglende rundt halsen 24/7 og knipser bilder av alt jeg kommer over. Da må jeg ha noen jeg kan vise alle bildene til. Og en singel, barnløs kvinne som meg har vel mye tid til overs? Når andre bruker tiden på amming, bleieskift, samlivskriser, kyssing og det som verre er, vil jeg ha en flott blogg å dele livet mitt med. 

Dessuten kommer det stadig spørsmål om jeg ikke blogger fra reisene mine. Åh, det er så kjekt med reiseblogger, sier de. Etter å ha vokst opp i en bitteliten bygd i Ryfylke har jeg erfart at det er viktig å tilfredsstille nysgjerrigheten til folk rundt meg. Så fremover blir det kanskje noen krydderhistorier fra fjernt og nært.

Endelig har jeg et sted hvor jeg kan skryte over hvor flink jeg er. Yay!

Blogglisten